Tidligere denne uken var det prøve-OL for utøverne innen rytmisk gymnastikk i London. En av Norges internasjonale dommere, Marie Moltubakk, dømte konkurransen, som også var siste del av kvalifiseringen til de Olympiske Lekene. For å få en oppsummering stilte Norsk Turn henne to spørsmål herunder Norges muligheter for fremtidig OL-deltakelse.

20120118: Premieseremoni individuelt under "Prøve-OL". Foto: Privat.

1) Hvordan opplevde du som dommer denne konkurransen og forberedelsene til OL?

Det er første gang at OL-kvalifiseringen er delt i to. De beste gymnastene kvalifiserte seg til OL under VM i Montpellier i september. De siste plassene ble delt ut i denne ukens prøve-OL, som også var en viktig test for arrangørene. Det konkurransetekniske i hallen fungerte veldig bra, men forhold av typen transport, informasjon med mer trenger finpuss for å fungere optimalt. For dommerne, som har lange dager med store krav til konsentrasjon, oppleves det frustrerende å ha grytidlige busstider som medfører at man kommer til hallen over to timer tidligere enn nødvendig. Både vi og deltagerne fikk utdelt omfattende spørreskjemaer, så jeg vil tro at arrangørstaben gjør det de kan for å imøtekomme tilbakemeldingene våre fram mot det virkelige OL.

Selve kvalifiseringskonkurransen var veldig spennende. På forhånd var vi bekymret for at gymnastene ville være veldig nervøse, slik at konkurransen ville bli preget av mange klikk. Der tok vi feil! Det var reelt sett seks gymnaster som konkurrerte om de fem siste OL-plassene. Alle disse kjempet knallhardt og leverte fantastiske kjøringer. Det er synd at det ikke er plass til alle seks — de var i en klasse for seg selv. Totalt deltok 25 gymnaster, men på plassene bak var prestasjonene ujevne. De tre medaljevinnerne fra VM var også invitert, men kun sølvmedaljør Daria Kondakova valgte dra til London denne gangen. Hennes formål var nok først og fremst å samle erfaringer med hvordan arrangementet gjennomføres. Kondakova stilte med tre helt nye programmer, som naturlig nok ikke satt helt som de skulle allerede nå. Likevel vant hun en komfortabel seier, og det skal bli spennende å se om hun kan utfordre Kanaeva for gullmedaljen i august.

I troppskonkurransen var det tilsvarende spennende. Troppene som deltok holdt svært høyt nivå. Til tross for at troppene til enhver pris må unngå å klikke, fikk vi se spektakulære programmer som ikke bar preg av at man forsøkte å “safe inn” en OL-billett.

2) Ingen nordiske deltakere var kvalifisert. Hvor langt unna er Norden og Norge en OL-plass? Som internasjonal dommer, hvordan vurderer du Norges potensiale til å klare en OL-deltakelse i 2016 og hva må eventuelt gjøres for å klare dette?

Den siste gymnasten som deltok i prøve-OL ble nummer 54 under siste VM. Norge deltok ikke i dét mesterskapet, men Finlands beste jente, Jouki Tikkanen, ble nummer 55. Å nå helt opp til OL-deltagelse er svært krevende, men å komme med til den andre kvalifiseringsrunden er slett ikke uoppnåelig. Innføringen av denne konkurransen kan skape en viktig milepæl for toppidrettssatsning innen RG i Norge og Norden.

For å nå et slikt mesterskap tror jeg at man er avhengig av langsiktig satsing — både tidlig identifisering av potensielle utøvere, samt vilje til å fortsette i mange år. En stor andel av gymnastene som nå har kvalifisert seg til OL i 2012, forsøkte seg også i 2008. Den gang kom de til kort. Nå har de utviklet seg videre, samlet tilstrekkelig erfaring,  og kvalifisert seg til OL. Spanias Carolina Rodriguez er et glimrende eksempel. I forrige OL-kvalifisering ble hun nr 74. Nå, fire år etter, fikk hun OL-billett gjennom flotte prestasjoner i prøve-OL.

I tillegg til langsiktig satsing trengs riktig internasjonal matching, samt godt samarbeid med skole og medisinsk apparat. For øyeblikket tror jeg ikke forholdene ligger godt nok til rette for alt dette i Norge, men jeg våger å påstå at dette ikke er en umulighet:

Se på Kypros — en nasjon uten store tradisjoner innen gymnastikk og turn, og uten noe solid landslagssystem. Siden 2006 har de satset hardt på to søstre; Loukia og Chrystalleni Trikomiti. Disse jentene har ikke eksepsjonelle forutsetninger, men en utrolig stå-på-vilje, og solid støtte fra familie og klubb. I 2008 falt den eldste søsteren litt utenfor kvalifiseringen, men i 2012 er den yngste kvalifisert til OL, som Kypros sin første gymnast i historien. Dette har hun oppnådd samtidig som hun har gjennomført obligatorisk skolegang – for eksempel tok hun eksamen to dager før VM i Moskva i 2010.

Et lignende eksempel finner vi hos Canadas seniortropp. De har heller ikke noe solid landslagssystem – troppen som representerer Canada er klubbasert. De finansieres i stor grad av foreldrene. Denne troppen er kvalifisert til OL – riktig nok med “wild-card”, for at det amerikanske kontinent skal være representert. Likevel var de bare tre plasser unna å kvalifisere seg til prøve-OL helt for egen maskin.

— Disse eksemplene viser at det er mulig for vestlige land å lykkes i denne idretten. Så JA — hvis viljen og rammene er til stede, er det ikke umulig for Norge å komme med til prøve-OL og kanskje en gang helt til OL, konkluderer Marie. 2016 er nok for tidlig, men hva med prøve-OL i 2020?

OL-fakta Rytmisk Gymnstikk:

• RG-konkurransen under OL samler totalt 96 utøvere.
• Det deltar 12 nasjonstropper, hvor hver tropp består av 6 utøvere.
• Det er 24 individuelle utøvere.
• For individuelle gymnaster ble 15 OL-billetter delt ut i VM, mens 24 gymnaster sloss om 5 plasser i prøve-VM. I tillegg deles det ut 4 wildcards.
• For tropp ble 6 OL-billetter delt ut i VM, mens 7 tropper sloss om 4 plasser i prøve-VM. I tillegg deles det ut 2 wildcards.

Les mer om kvalifiseringssystemet samt hvem som er kvalifisert hos FIG.